I dag melder Østlendingen at 40 sykler er glemt igjen etter birkebeinerrittet. For de som ikke vet hva det er så er det et 94 kilometer langt sykkelritt. På hvilket tidspunkt under et sykkelritt blir man så sliten at man ikke legger merke til at man ikke sitter på sykkelen sin lenger, og etter 94 kilometer på en sykkel burde man jo tro at sykkelen er så trykket opp i rumpa at den er fysisk umulig å fjerne, for ikke å snakke om å glemme!?

Jo eldre du blir, jo mere likner bursdagskaken din et fakkeltog

Hele livet handler om valg, hvem vil du være, hva vil du bli, hva vil du utrette og hvordan vil du takle motgang? Skal du sette like høye krav til andre som du setter til deg selv? Skal du gi opp eller kjempe for det du tror på? Skal du gjemme deg i frykt eller stirre frykten i øynene? Skal du gi tilbake like mye som du får? Når du står i et veiskille i livet, vil du velge den trygge veien eller den ukjente? Hva vil du ha ut av livet ditt? Trygghet, lykke, kjærlighet, stabilitet? Valget er ditt, DU velger veiene du vil gå. Drit i tilfeldighetene, stå opp for deg selv og livet ditt, ta valg, stå for dem, kjemp for det du tror på, krev respekten du fortjener, og fortjen respekten du krever. Det er ditt liv, lev det!

Hver gang du nettopp har tatt oppvasken blir du sulten og lager mere oppvask

Fem minutter etter du har støvsugd går kaninen batshit crazy i buret og sparker sagflis over alt

Samme sekund som du blir ferdig med å skifte sengetøy spyr bikkja over hele sengen

Hver gang du har funnet den perfekte sovestilling i sengen, så må du tisse

Hver gang du er på kjøretur må du tisse hundre meter etter at du kjørte ut fra en bensinstasjon, selv om du nettopp har gått på do.

Hver gang du har våt neglelakk må du tisse

Hver gang du er i en situasjon hvor du ikke kan tisse, så må du tisse

Innen en time etter at du har tatt på deg et hvitt klesplagg så søler du.

Hver gang du er i et helt stille rom med mange mennesker begynner magen din å romle

Hver sjeldne gang du går uten undertøy klarer du på mystisk vis å blotte deg for noen

Fem minutter etter at butikken er stengt kommer du alltid på noe du har glemt å kjøpe.

Hver gang du glemmer husnøklene hjemme låser naboene deg ute

Nettopp kommet hjem fra bryllup, herregud jeg skal aldri mere i bryllup, tviler på at jeg skal i mitt eget engang når den tid kommer. Jeg gråt fra musikken startet og helt til jeg var på vei hjem igjen. Den eldste og av de beste venninnene jeg har, var den peneste bruden dere kan tenke dere og alt var bare superromantisk! Jammen glad jeg satt oppe under taket i kirken for jeg så ikke ut med tårer og snørr over hele ansiktet. Fryktelig nervøs, fryktelig stolt, fryktelig misunnelig på ekte kjærlighet og fryktelig fryktelig glad:)

Jepp jordas undergang, om vi skal tro enkelte, nærmer seg med stormskritt. Personlig har jeg hverken gravd en bunkers i hagen eller øvd meg på å overleve i verdensrommet, så om spådommene skal slå til er jeg rimelig hjelpesløs. Allikevel velger jeg å ta det hele med stoisk ro, jeg har overlevd dommedag en rekke ganger før.

Mayakalenderen, visstnok et garantert for at 21 desember 2012 er den siste dagen min på jord. Jepp, en kalender avgjør når jeg skal dø. Tvilsomt. Jeg tror rett og slett mayaene bestemte seg for å resette kalenderen sin da fordi de ikke gadd å regne mere på det. En kalender som dekker flere tusen år tar helvetes stor plass på et kjøleskap, en eller annen gang måtte de slutte å lage den lengre. Og hadde de kunnet spådd dommedag, ville det ikke vært naturlig å unngå sin egen først?

Nibiru alias planet X, spådd å sneie jorda, gjett når! Joda 21 desember 2012.Den skal få jorda til å stoppe opp og kanskje til og med skifte vei! Og dette skal en fiktiv planet klare hvordan? Faktisk skulle den egentlig treffe i 2003, men siden jeg sitter her ennå er det nok trygt å anta at det ikke skjedde. Nibiru ble “oppdaget”/oppfunnet av en smågal synsk dame som hadde blitt det fortalt av aliens da hun var en smågal synsk unge. Da datoen nærmet seg spiste hun hundene sine for å beskytte dem. Jeg har som leveregel å ikke tro på dommedagsprofetier fra hundespisene alientroende spådamer.

Og mens vi venter på 2012 kan vi pugge denne sangen av REM, “it`s the end of the world as we know it”

…Det er ihvertfall det Rex mener hun er, jeg er fortsatt hellig overbevist om at det er en kanin, men det kan hende det er fordi jeg ikke er like begeistret for de små svarte kulene hun legger fra seg. Rex elsker dem.

Ellers har hele familien dratt til danmark uten meg..greit nok, jeg sliter allerede med varmen her i alvdal. Dristet meg ut i sola i går og etter en time hadde jeg 9 myggestikk, i dag har jeg femten. Måtte sove med vinduet oppe i natt. Og jeg sov under dyna, Rex sov oppå, han har ingen stikk, typisk. I natt skal jeg sove med mygglys i senga! (Neida pappa jeg tuller, er fullstendig klar over at det er brannfarlig)

Jeg har akkurat sittet og sett på minnestunden, for de fire drepte soldatene, som blei sendt direkte ifra Gardermoen, Jeg er ikke politisk engasjert. Jeg kjenner ikke konfliktene. Man kan sikkert ha timeslange diskusjoner over hvorvidt andre land skal, i mangel av bedre ord; blande seg, eller involvere seg i konflikter de ikke hører hjemme i. Det er ikke det jeg vil skrive om. Jeg har ingen mening.. Jeg sitter med veldig blandete følelser. Jeg er preget.

Men det er soldatene jeg vil dette innlegget skal handle om; De drar ned frivillig, som soldater, til en krig. som ikke angår dem.. Eller gjør den det?

“Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!”

Disse menneskene fortjener og bør få den dypeste annerkjennelse av oss andre. Vi som sitter her på vår egen fornøyde rumpe hver eneste dag, uten  å prøve å utgjøre en forskjell her i verden. Uten å risikere noe for å hjelpe andre uskyldige mennesker som trenger hjelp. Nettopp fordi det ikke angår oss. Det er langt unna. Det er DERES krig. Ikke vår. Det er feil! Det er ikke deres krig, menneskenes krig.. Det er maktens krig. De aller fleste som er involvert i en krig er uten makt.

Disse fire soldatene valgte, og denne gangen med livet som innsats, å reagere. De ville utgjøre en forskjell for noen som ikke hadde mulighet til å utgjøre forskjellen for seg selv, og sin egen mulighet til å overleve. De ville hjelpe, og beskytte, mennesker som deg og meg. Som ikke har noe de skulle sagt i konflikten blant de høye herrer, eller blant ekstremister.

De dro ut i krigen. Ikke for å beskytte eget land, eller eget folk, men for “de andre”.. de som ikke kan diskutere om de vil delta i krigen i Afghanistan eller ikke. De som er tvunget til å være der. De som lever i det.

De dro ikke med krigshandlinger for øyet, eller som mål. Ikke krigshandlinger slik jeg velger å definere dem. De dro for å hjelpe.

For å beskytte.

Det kostet dem livet. Men hvem vet hvor mange de har reddet livet til… De har utgjort en forskjell. For noen. De prøvde, og de trodde på noe..

De gjorde noe vi andre aldri ville turt å ta sjansen på å gjøre. Vi sitter så godt her i sofaen..

Det er jo ikke vår krig. Det er frivillig.

Det er nettopp derfor disse soldatene bør huskes. Vi bør være stolte av at det fortsatt finnes mennesker som er villig til å risikere alt de har, selv når det ikke gjelder ens egne. Ikke la deres død bli meningsløs. Jeg tror mange av soldatene som drar ned, ikke vet hva de går til. Desto mer viktig er det å se at de har forsøkt..

Krig er Krig. Krig er forferdelig. Uskyldige mennesker som lider under krig er det verste..

Jeg håper jeg en gang finner mot nok, til å hjelpe. Selvom det koster..

Hvil i fred.

Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til meg, fjern som en underjordisk strøm - og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg? - Du må ikke sove! Du må ikke sove! Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt I natt har de reist skafottet i gården. De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full. og alle kaserner har kjeller ved kjeller. Vi ligger og venter i stenkolde celler, vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste, de henter. Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre? Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss. Ingen får vite, hva der skal skje oss. Ennu mer: Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være. Der finnes da vel skikkelig folk iblant? Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves. Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves! Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap og tenke på hva der gir vinning og tap! Du må ikke skylde på aker og fe og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør! De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å se vår verden i flammer! De ønsker å drukne oss alle i blod! Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater, som stimer med sang over torv og gater, og oppglødd av mødrenes fromme svik, vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag med heltemot og med tro og ære - du vet, at en helt, det vil barnet være. du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent. Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent. Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred, på arbeid, på samhold, på kjærlighet! Men den som ikke vil dø i flokk får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket – å, kunne du høre! Der er en eneste ting å gjøre: Verg deg, mens du har frie hender! Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær. Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst varslet det samme som drømmens røst: Dagen bakenom jordens rand steg med et skjær av blod og brann, steg med en angst så åndeløs, at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. - Vår tid er forbi – Europa Brenner!

Arnulf Øverland

Kilde:tv2.no

Jeg er klar over at dette i seg selv er et lite nyansert innlegg ang krig og krigens konflikter, og handlinger som skjer under disse. Meningen er ikke saken. Meningen med dette innlegget ligger i menneskene som dro…

Dette er ikke dagen for å betvile menneskenes motivasjon. Jeg er ikke naiv. Men, dagen idag velger jeg å gi til det jeg håper de sto for.

Resten, tvilen og konflikten i meg selv hvorvidt mennesket er godt eller ondt, eller begge deler, egosentrisk eller selvutslettende.. det hører hjemme i et annet innlegg.

Skjønner meg ikke på mennesker som syns det er kjedelig å lese, hvilken del av det er det som er kjedelig? Det er jo som å se en film, bortsett fra at man må bruke fantasien sin og lage bildene selv. Er det det å tenke som er kjedelig?

I don`t get it….

Har det virkelig gått så mange dager siden jeg stakk innom her sist!?! Jammen går tiden fort når man hater ting:D

Jeg er ikke en sommerperson, sola og meg spiller ikke på samme lag. Den gjør meg rød, og gir meg migrene i hver krinkel og krok av hue. Rex er ikke enig, han ligger med rynkerumpa si ute på verandaen stort sett hele dagen og slikker sol mens jeg sitter inne i skyggen og knasker paracet.

Ellers har jeg de siste ukene også hatet mennesker som sitter hjemme og finner opp rykter om andre. Aller helst ville jeg oppført meg som om jeg var 13 igjen og laget kjempedrama og skjelt vedkommende nord og ned…og kanskje lugget litt. Men jeg er snart 25 og er forventet å være litt mere voksen. Mulig jeg bare kaster en katt på henne.

Vi har også fått to nye leieboere. Møt Pipskrik og Klara

Vi fikk også en annen husokkupant, men han oppførte seg surrete og skremte Rex, så han måtte flytte ut.

Etter det måtte Rex på en miniferie for å samle nervene litt, så han dro på hyttetur med familien min noen timer. Der ble han angrepet av èn pissemaur og måtte få kjeks for å komme til hektene igjen.

Og SÅ er vi ved dags dato, og i dag har det ikke skjedd noe spennende ennå så jeg får komme tilbake til det ved en annen anledning